I februar holdt jeg et arbeidsseminar om rollespill for ti ungdomsskolelærere. Noen av disse kom fra Skrim ungdomsskole, og den 29. april tok de Sølvhjerte i bruk som en del av undervisningen. I alt 70 elever ble engasjert for å lære mer om Kongsberg på slutten av 1700-tallet. Dette er en artikkel om hvordan det gikk!
Teksten er basert på en erfaringsrapport skrevet av Martin Persson, lærer på 9. trinn. Han er en av de som var på arbeidsseminaret, og er en av lærerne som sto bak opplegget.
Forberedelser
For å engasjere så mange elever som mulig, ble 3-4 elever i hver klasse valgt ut som spilledere. Martin skriver at det var stor pågang for å få være med på dette, så de måtte gjøre et utvalg. Disse elevene ble kurset en hel skoledag i forkant av den 29. april, hvor de gikk gjennom reglene, litt om historiske Kongsberg på slutten av 1700-tallet og hvordan man leder spill med utgangspunkt i eventyret «Dypets kall».
Det ble også tilrettelagt for elevene som trolig ville ha utfordringer med å gjennomføre en slik dag, eller som allerede hadde uttrykt et ønske om å «slippe». De fikk lov til å lage mat på kjøkkenet, lapskaus og flatbrød fra bunn, som var relevant for Kongsberg i 1796. Dette ble servert hele trinnet i siste time som en avslutning på dagen.
Gjennomføring
Dagen begynte med en kort felles introduksjon for alle tre klasser. Da pratet Martin om målet med spillet, den historiske bakgrunnen, litt om reglene og hvordan dagen var lagt opp. Dette tok ca. 10-15 minutter.
Deretter gikk klassene tilbake til hvert sitt klasserom hvor en lærer veiledet dem gjennom prosessen med å lage egne karakterer. Resten av første time brukte de til å lage sitt eget kreative produkt som forberedelse til spilløkten. Noen lagde tredimensjonale spillbrikker for karakteren sin eller noe utstyr de hadde fått, andre tegnet seg et portrett.
I andre og tredje time spilte elevene i grupper som bestod av 4-6 deltagere og en spilleder. Det var også 1 lærer på hvert av de tre klasserommene som kunne veilede elevene ved behov. I tillegg var Martin og kollega Kenneth «eksperter», som gikk mellom klasserommene.
Det var litt ulikt i hvor lenge elevene klarte å holde spillet i gang, men alle spilte i minst halvannen time og et par grupper kunne nok ha fortsatt videre etter to. Martin skriver at elevene etter endt spill opplevede å få et innblikk i hvordan det var å leve under harde kår i Kongsberg på denne tiden. Samtidig varierte det historiske læringsutbyttet noe mellom gruppene. Selv om alle tok utgangspunkt i «Dypets kall», ble det også en god del kreative vinklinger.
I fjerde, og siste, time fikk elevene i oppgave å skrive et intervju med karakteren de hadde spilt, eventuelt skrive en tekst som fortsetter historien etter endt spill. Her er et eksempel på et intervju publisert i lokalavisen anno 1796.
Avslutning
Martin skriver at klassen hans likte godt å spille rollespill, og at det hadde vært en veldig morsom dag. Jeg fikk også en e-post av en forelder i etterkant av gjennomføringen, som sa at datteren hadde sagt: «i dag har vi hatt det skikkelig gøy på skolen. Vi har spilt et Kongsberg-spill om gamle dager.»
Basert på denne dagen opplevde lærerne at rollespill som pedagogisk metode for å lære historie fungerte veldig godt i 2 av 3 klasser. Hvorfor det ikke fungerte like godt i den tredje klassen, med unntak av en gruppe, er de usikre på. De mistenker at det kan ha noe med gruppesammensetningen, spillederne eller at rollespill rett og slett ikke var noe for flere i denne klassen.
Oppsummering
Alt i alt ble dette svært vellykket, med et flott opplegg laget av Martin, Kenneth og resten av teamet. Totalt var det omtrent 70 elever i sving, fordelt på 10 spilledere, 50 spilldeltagere og 10 på skolekjøkkenet.
Tusen takk til Skrim ungdomsskole for å gjøre dette til en skoledag helt utenom det vanlige, og tusen takk til Kongsberg 400 og Kongsberg Kommune som gjorde dette mulig.
-KO
Comments