Et arkiv blir levende når noen gjør noe med det

Jeg ble invitert til å snakke om spill som undervisningsmetode på et nordisk og baltisk folkeminnenettverk i Bergen. Jeg kom hjem med en full notatbok og en skisse til noe nytt.

Forrige uke satt jeg to dager i et seminarrom i Øysteins gate 1 i Bergen sammen med en gjeng fantastiske arkivarer, folkeminneforskere, en sanger, en romanforfatter, en manusforfatter og en forsker på kunstig intelligens og kreativitet.

Anledningen var Folklore and Creative Industries, et nettverksmøte i Forum for Digital Folklore Archives and Creative Industries, arrangert av Universitetet i Bergen og SAMLA. Jeg var der for å holde foredraget Learning by Doing: Games as a Method for Teaching, men mesteparten av tiden satt jeg som elev og fylte opp notatboka.

Det de andre hadde med seg

Professor Kyrre Kverndokk åpnet med en kort rundtur i de digitale folkeminnearkivene i Norden og Baltikum, fra Latvia og Island til Finland og Sverige. Det føltes som en gave å få vite at titusener av sagn, trolldomssaker og folkeviser kan søkes opp fra en laptop.

Gunnhild Sundli, vokalist i Gåte, snakket om tradisjon som råmateriale. Hun vokste opp med folkemusikk hjemme og gikk senere bevisst på leting etter den. Det som ble sittende i meg, var poenget hennes om at balladene lever fordi temaene er tidløse: sjalusi, kjærlighet, sorg, håp og glede. Hun beskrev overgangen fra å fremføre til tradisjonen til å fremføre fra den, tolke og tolke på nytt. Det ligger nært det jeg prøver å gjøre med spill.

Forfatteren Therese Tungen, fra Kvam i Gudbrandsdalen, snakket om hvordan hun bruker lokale sagn og dialekt i romanen Den andre sida av elva. En fortelling som hører til et bestemt sted, må låne stedets eget språk og folkeminne. Sagnene viser hvordan folk i bygda forklarer det de ikke forstår, og gir personene ord for frykt og lengsel. Dialekten forteller leseren hvor en person hører hjemme. Tungen beskrev arbeidet som å lytte seg inn i et sted før hun kunne skrive ut fra det. Det kjente jeg igjen fra Sølvhjerte, der kildene fra Kongsberg gir både fakta og tone. Jeg har ennå ikke lest boka selv, men gleder meg til å ta fatt på den.

Agnes Brudvik Engeset fra Fylkesarkivet i Vestland ga oss turismeperspektivet, og det var en øyeåpner. Hun la fram at turistene i Vestland i hovedsak er over 50, reiser uten barn, ofte med venner, og har høy betalingsvilje. Naturen er uten tvil hovedattraksjonen. Derfor legger fylket kulturopplevelser oppå det turistene allerede gjør, for eksempel et besøk på en seter for dem som likevel er på fjelltur. Slik får kulturen innpass i turismen, og kulturarven blir det som gir reisen mening. Et fantastisk grep, etter min mening.

Dag to fortalte Taive Särg fra Estlands folkeminnearkiv om utstillingen Enter Woodland Spirits, og Espen Aukan forklarte hvordan han og teamet gjorde norske sagn om til Troll-filmene på Netflix. Å høre en manusforfatter snakke om Olav den hellige, kirkeklokker og kaijumonstre i samme åndedrag var en god påminnelse om at folkeminner fortsatt har en sterk plass i moderne medier. Seertallene og rekordene han viste til, sa det samme.

Etter lunsj viste Sanita Reinsone fra Universitetet i Latvia digitale sagnreiser, et kart der du følger en tråd fra ett nedtegnet sagn til det neste, med kilden ett klikk unna. Modellen hennes var enkel. Minne fører til assosiasjon, og assosiasjon fører til en ny fortelling. Arnulf Mattes avsluttet den faglige delen med MishMash, det nye senteret for KI og kreativitet, tegnet som et overlapp mellom mennesker, maskiner, vitenskap og kunst.

Det jeg prøvde å si

Jeg åpnet med et gammelt sitat: «Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår.» Det var egentlig kjernen i hele foredraget, og det føltes ut som en god og riktig start i et rom fullt av folkeminneforskere.

Spill har faktisk lært oss om tro, historie, krig og diplomati i tusenvis av år, fra Senet til Minecraft. Det er ganske kult å tenke på. Min interesse ligger i analoge rollespill, der man lærer ved å leve inne i en fortelling.

Hovedeksempelet var Sølvhjerte, rollespillet om Kongsberg på slutten av 1700-tallet, laget sammen med Kongsberg kommune og Norsk Bergverksmuseum. Der spiller elevene en oppsagt bergmann eller en enke med gjeld, i en by der Sølvverket er i ferd med å legges ned. Jeg fortalte hvordan jeg har jobbet med kildene, og hvordan spillet gikk fra idé til alle ungdomsskolene i byen på halvannet år. Jeg fortalte også om Berger historielag, der førti minutter med spill ble til en samtale om tjuvsølv i knappene til egne slektninger.

Det andre eksempelet var vikingrollespillet Kvad. På Kvinnherad vidaregåande lærte to klasser gamle versemål ved å skrive egne vers etter hver økt. I en Erasmus-uke på Kongsberg videregående trillet elever fra rike familier to terninger og la dem sammen, mens de fattige trillet de samme terningene og trakk dem fra hverandre. Elevene kjente urettferdigheten på kroppen.

Responsen var raus, både underveis og i pausene etterpå. Flere var nysgjerrige på hvordan man kan gjøre folkeminner om til noe folk faktisk setter seg ned og spiller.

Det jeg tar med hjem

Tråden gjennom alle de åtte foredragene var at et arkiv bare blir levende når noen gjør noe med det. En sanger synger fra det, en forfatter skriver fra det, en manusforfatter bygger et monster av det, en turist planlegger en reise rundt det.

Et spill er én vei til inn, og det har én fordel og én ulempe de andre ikke har: publikum må delta.

Notatboka mi fra de to dagene ble full, og den slutter med en grov skisse av et interaktivt folkeminnekart for Kongsberg, med sagn, musikk, steder og fortellinger festet til landskapet langs Numedalslågen. Foreløpig er det bare en skisse, men den ville ikke eksistert uten disse dagene.

Takk til Kyrre Kverndokk og alle i SAMLA for invitasjonen, og for to fantastiske dager i Bergen.

Beste hilsen,

Karl Otto

PS: Lurer du på hva jeg jobber med nå? De dødes bok er et gotisk rollespill av Henrik Grimshei som jeg redigerer og gir ut. Følger du det på BackerKit, får du tilgang til Trefningsbordet, en kampsimulator du kan prøve i nettleseren. Mitt eget spill Ashborn har en gratis quickstart på engelsk.