top of page

Poetikken av Aristoteles

Oppdatert: 11. jan. 2022

🏺 Jeg har alltid vært fascinert av den greske antikken. I løpet av bare noen århundrer, frembrakte grekerne mesterverk innenfor kunst, litteratur, vitenskap og filosofi. For om lag 2400 år siden satte filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles gullstandarden for vår vestlige kultur. Helt rått.



📖 I helgen hørte jeg Poetikken (Om diktekunsten) av Aristoteles på lydbok. I denne boken reflekterer Aristoteles over antikkens scenekunst, og hvordan et velfungerende stykke blir fremført. Disse prinsippene fungerer også godt for tekst. Her er noen av hovedpunktene som jeg noterte meg.


  • Mimesis. Kunsten burde gjenspeile samfunnet, og være en etterligning av virkeligheten. Vi bør altså kunne kjenne oss igjen i det vi ser/hører/leser. Dette vekker empati.

  • Katharsis. Aristoteles mente at kunstens funksjon er å "rense", ved at tilskuernes følelser får utløp gjennom innlevelse og empati når man betrakter stykket.

🎭 Aristoteles beskriver dramaturgien som et lineært forløp, bestående av tre deler. Stykket bør ha en klar begynnelse, en midtdel og en markert slutt.


  1. Begynnelsen er et anslag hvor publikumets interesse skal vekkes. Handlingen får en kontekst, blir plassert i forhold til tid og sted og en kjernekonflikt blir introdusert.

  2. Midtdelen er den største delen hvor konflikten tilspisser seg. Underveis blir det presentert en rekke frempek, som er små hint om hva som kan komme til å skje senere i fortellingen.

  3. Avslutningen begynner med et vendepunkt, som leder videre til høydepunktet (klimaks), løsning og avrunding.


📝 Et velfungerende aristotelisk drama har alltid en tydelig kjernekonflikt, som driver fortellingen fremover. Det har også tydelige karakterskildringer. Det er alltid en helt, noen gode hjelpere og minst én skurk. Gjennom handlingen spilles disse ut mot hverandre.

💡 Dersom du arbeider med film, teater, tekst eller rollespill, kan du ta med deg følgende nøkkelpunkter:

  • Dersom vi kjenner oss igjen i fortellingen, kan vi også leve oss inn i den

  • Historien bør ha en sterk start, utdypende midtdel og verdig avslutning

  • Dramaet må ha en tydelig kjernekonflikt

  • Fortellingen må ha tydelige karakterskildringer

🤩 Dette var en utrolig kul bok! Jeg forstår nå at denne var med på å sette standarden for moderne beretninger. Jeg anbefaler virkelig at du sjekker den ut selv. Om ikke annet, så håper jeg du får utbytte av denne lille oppsummeringen.


-KO


108 visninger2 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

2 commentaires


"Kunsten burde gjenspeile samfunnet" - sier Aristoteles . Men kan man tillate seg å ønske at kunsten også burde ha en oppdragende funksjon? En " vise vei funksjon"?

Har lyst til å sitere Øystein Bernhard Mobråten ( www.mobraaten.com) :

" Kunst dreier seg om det indre liv i mennesket, som er kilden. Kunsten bærer i seg en spore til den indre evolusjon — menneskets økende bevissthet. Jeg tror kunsten har en viktig oppgave med å berøre det beste i mennesket, å utvikle estetisk følsomhet og etisk bevissthet".

Litt å tenke over det også.


J'aime
En réponse à

Takk for flott innspill, dette er veldig spennende tanker. Om muligheten skulle by seg vil jeg gjerne høre mer om dette fra kunsteren selv, under et besøk i galleriet.

J'aime
Innlegg: Blog2 Post
bottom of page