top of page

Poetikken av Aristoteles

Oppdatert: 11. jan. 2022

đŸș Jeg har alltid vĂŠrt fascinert av den greske antikken. I lĂžpet av bare noen Ă„rhundrer, frembrakte grekerne mesterverk innenfor kunst, litteratur, vitenskap og filosofi. For om lag 2400 Ă„r siden satte filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles gullstandarden for vĂ„r vestlige kultur. Helt rĂ„tt.



📖 I helgen hĂžrte jeg Poetikken (Om diktekunsten) av Aristoteles pĂ„ lydbok. I denne boken reflekterer Aristoteles over antikkens scenekunst, og hvordan et velfungerende stykke blir fremfĂžrt. Disse prinsippene fungerer ogsĂ„ godt for tekst. Her er noen av hovedpunktene som jeg noterte meg.


  • Mimesis. Kunsten burde gjenspeile samfunnet, og vĂŠre en etterligning av virkeligheten. Vi bĂžr altsĂ„ kunne kjenne oss igjen i det vi ser/hĂžrer/leser. Dette vekker empati.

  • Katharsis. Aristoteles mente at kunstens funksjon er Ă„ "rense", ved at tilskuernes fĂžlelser fĂ„r utlĂžp gjennom innlevelse og empati nĂ„r man betrakter stykket.

🎭 Aristoteles beskriver dramaturgien som et lineĂŠrt forlĂžp, bestĂ„ende av tre deler. Stykket bĂžr ha en klar begynnelse, en midtdel og en markert slutt.


  1. Begynnelsen er et anslag hvor publikumets interesse skal vekkes. Handlingen fÄr en kontekst, blir plassert i forhold til tid og sted og en kjernekonflikt blir introdusert.

  2. Midtdelen er den stÞrste delen hvor konflikten tilspisser seg. Underveis blir det presentert en rekke frempek, som er smÄ hint om hva som kan komme til Ä skje senere i fortellingen.

  3. Avslutningen begynner med et vendepunkt, som leder videre til hĂžydepunktet (klimaks), lĂžsning og avrunding.


📝 Et velfungerende aristotelisk drama har alltid en tydelig kjernekonflikt, som driver fortellingen fremover. Det har ogsĂ„ tydelige karakterskildringer. Det er alltid en helt, noen gode hjelpere og minst Ă©n skurk. Gjennom handlingen spilles disse ut mot hverandre.

💡 Dersom du arbeider med film, teater, tekst eller rollespill, kan du ta med deg fþlgende nþkkelpunkter:

  • Dersom vi kjenner oss igjen i fortellingen, kan vi ogsĂ„ leve oss inn i den

  • Historien bĂžr ha en sterk start, utdypende midtdel og verdig avslutning

  • Dramaet mĂ„ ha en tydelig kjernekonflikt

  • Fortellingen mĂ„ ha tydelige karakterskildringer

đŸ€© Dette var en utrolig kul bok! Jeg forstĂ„r nĂ„ at denne var med pĂ„ Ă„ sette standarden for moderne beretninger. Jeg anbefaler virkelig at du sjekker den ut selv. Om ikke annet, sĂ„ hĂ„per jeg du fĂ„r utbytte av denne lille oppsummeringen.


-KO


111 visninger2 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

2 Comments


jorn.rasmussen
Jan 10, 2022

"Kunsten burde gjenspeile samfunnet" - sier Aristoteles . Men kan man tillate seg Ä Þnske at kunsten ogsÄ burde ha en oppdragende funksjon? En " vise vei funksjon"?

Har lyst til Ä sitere Øystein Bernhard MobrÄten ( www.mobraaten.com) :

" Kunst dreier seg om det indre liv i mennesket, som er kilden. Kunsten bĂŠrer i seg en spore til den indre evolusjon — menneskets Ăžkende bevissthet. Jeg tror kunsten har en viktig oppgave med Ă„ berĂžre det beste i mennesket, Ă„ utvikle estetisk fĂžlsomhet og etisk bevissthet".

Litt Ä tenke over det ogsÄ.


Like
Replying to

Takk for flott innspill, dette er veldig spennende tanker. Om muligheten skulle by seg vil jeg gjerne hĂžre mer om dette fra kunsteren selv, under et besĂžk i galleriet.

Like
Innlegg: Blog2 Post
bottom of page